Hva koster det å lære produksjon for konsert og festival?

Prisen følger arbeidet, ikke scenen

Når folk spør meg hva konsert- og festivalproduksjon koster, begynner jeg alltid med å snu spørsmålet. Det som koster penger er ikke at det er en scene, men hvor mye arbeid som må gjøres før første tone høres. I studio har du kontroll på rommet, på stillheten og på lyset. På en festival har du ingenting av det, og hver av de tingene må løses med utstyr, folk og tid.

Det betyr at to arrangementer som ser like store ut fra utsiden, kan ha helt ulik prislapp. Et kveldsarrangement med én scene og to kameraer er en annen sak enn en dag med fem band, bytter mellom akter og en sending som skal gå uten brudd. Jeg pleier å be folk beskrive dagen time for time, for det er der kostnaden ligger.

Modulen vår på dette temaet tar utgangspunkt i akkurat det: du lærer å lese et arrangement og se hvor arbeidet hoper seg opp, før du setter opp noe som helst.

Utstyr: hva som må med og hva som kan leies

Utstyr er den mest synlige posten, og den som lett får oss til å tenke for stort. På en konsert trenger du ikke alltid flere kameraer, men du trenger kameraer som tåler dårlig lys, vind og at noen støter borti stativet. Kabler må være lengre enn i studio, og de må beskyttes der publikum går.

Mye av dette kan leies for en dag eller en helg, og det er ofte smartere enn å kjøpe når du er ny. Leie gir deg også mulighet til å prøve ulike løsninger uten å binde penger. Det du derimot ikke bør spare på, er reserver: en ekstra kabel, en ekstra mikrofon og en strømforsyning som ikke er avhengig av én enkelt kontakt.

Når vi øver på dette, går vi gjennom en pakkeliste og diskuterer hva som er nødvendig, hva som er fint å ha, og hva som bare ser imponerende ut på bilder.

• Kameraer og stativer som tåler utendørs bruk
• Kabler, kabelbroer og strømfordeling
• Reservemikrofoner og reservekabler
• Monitorer som er lesbare i dagslys

Folk og roller: den store regningen

Det mange undervurderer, er at mennesker er dyrere enn utstyr. En sending fra en scene krever kameraoperatører, en som styrer lyd, en som styrer lys, noen som har ansvar for bildeveksling, og en som holder oversikt over hele kjeden. På små arrangementer går flere roller i hverandre, men det har en grense.

Lange sendinger gir i tillegg behov for avløsning. Ingen holder konsentrasjonen oppe i åtte timer uten pauser, og feil oppstår gjerne i det tredje eller fjerde båndet, ikke i det første. Planlegger du uten avløsning, planlegger du for en feil sent på dagen.

Derfor lærer deltakerne på kurset å fordele roller, sette opp tydelige signaler og skrive en enkel vaktplan. Det koster ingenting i utstyr, men det sparer mye når dagen først er i gang.

Tid på stedet: oppsett, prøve og nedrigg

Tid er den tredje store prisdriveren, og den glemmes oftest. Et oppsett som tar to timer i studio, kan ta en hel dag på en festival, fordi du må vente på scenebygging, lydprøver og at andre får gjort seg ferdige. Du kan ikke rigge kameraer i et område der noen fortsatt hamrer.

Prøven er ikke noe du kan hoppe over for å spare tid. Det er der du finner ut at et mikrofonsignal bærer ujevnt, at lyset blender et kamera, eller at en kabel er for kort. Å rette dette midt i en sending er mye dyrere enn å rette det i prøven.

Nedrigg høres kjedelig ut, men det er også tid, og ofte natt. Regn med den i planen fra begynnelsen, og husk at folkene dine også trenger å komme seg hjem.

Tilpasning til publikum og lange sendinger

Publikum er en faktor studio ikke har. Folk beveger seg, roper og dekker for kameraet. Det betyr at du må velge kameraplasseringer med tanke på sikt og sikkerhet, og noen ganger bygge egne podier. Slike løsninger er enkle, men de må planlegges.

Lange sendinger stiller også krav til strøm, kjøling og lagring. Utstyr som går varmt i flere timer, oppfører seg annerledes enn utstyr du bare har testet i en halvtime. Vi anbefaler alltid å teste i full lengde før du binder deg til en plan.

Dette er ting vi øver på i modulen, med konkrete eksempler på hva som kan gå galt og hvordan du tar det på forhånd. Det gjør at du kan gi et realistisk anslag når noen spør deg om pris.

• Kameraplassering med tanke på sikt og sikkerhet
• Strøm og kjøling over mange timer
• Lagring og sikkerhetskopi under sending

Hvordan du kan tenke om budsjettet ditt

Mitt beste råd er å dele budsjettet i fire: utstyr, folk, tid og reserver. Skriv ned hva hver av dem krever, og legg til en margin du ikke planlegger å bruke. Hvis marginen ikke finnes, er budsjettet for stramt.

Spør også hva som egentlig er målet. En enkel opptak til arkivet krever mindre enn en direktesending med flere kameraer, og det er helt greit å velge det første. Mange har det best med å starte smått og bygge opp erfaring.

Hvis du vurderer kurset vårt, finner du prisene på prissiden, sammen med hva de ulike tilbudene omfatter. Der står også hvordan bestilling og betaling foregår, slik at du vet hva som venter.

Det som bestemmer prisen på konsert- og festivalproduksjon, er sjelden én ting. Det er summen av utstyr, folk, tid og reserver, og hvor godt du har planlagt dem. Start med å beskrive dagen time for time, regn med avløsning og nedrigg, og legg inn en margin. Da får du et anslag du kan stole på, og du unngår den dyreste feilen: å oppdage et hull midt i en sending.